Bli heftig og begeistret av Ishavsveien mellom Båtsfjord og Berlevåg



Stikker du av fra E6 mot Varangerhalvøya, finner du spill levende fiskevær, krigshistorie, kysthistorie, fyr, kilometerlange fuglefjell og en barsk, rå og vakker natur langs Ishavsveien.

Berlevåg Mannssangforening gjorde furore med filmen Heftig og begeistret i 2001. Det går an å la seg inspirere til å lage sin egen «film», denne gang en roadmovie, ved å reise til Båtsfjord og Berlevåg, samt til glemte steder langs sideveiene. Her følger en liten guide til å få mest mulig ut av en avstikker fra E6 sommerstid.

Vår avstikker går fra E6 i Tana bru over Båtsfjordfjellet og til Syltefjord. Så er det fine, små etapper mellom stedene til Berlevåg, evt. til Store Molvik sommerstid.

1

Tana bru

Veiknutepunktet ved den monumentale brua er starten på avstikkeren.

2

Syltefjord

Det fraflyttede fiskeværet våkner til liv om sommeren, og herfra besøkes fuglefjellet Syltefjordstauran.

3

Båtsfjord

Et av Norges største og mest moderne fiskevær, med en monumental kirke og fine vandrestier.

4

Kongsfjord og Veidnes

De bittesmå fiskeværene overlevde krigen, og er små idyller.

5

Kjølnes fyr

Ta av fra den ville og forrevne Ishavsveien til Kjølnes fyr ut mot Barentshavet.

6

Berlevåg

Havna i Berlevåg er sikret med gigantiske moloer, en spennende historie.

7

Store Molvik

Om sommeren kommer man helt ut det fraflyttede samfunnet ved Tanafjorden.

Turen er en avstikker fra E6

Veifarende tar av fra E6 ved Tana bru og følger elva Tana nedover til den mektige Tanamunningen. Herfra går det oppover fra fjellskogen mot viddene på Varangerhalvøya. Reinen på sommerbeite her tilhører reindriftsfamilier fra Tana og Nesseby. 75 kilometer fra Tana bru kommer man til Gednje, og her kan man kjøre rett fram mot Båtsfjord og Syltefjord, eller til venstre mot Berlevåg. Hva skal du velge? Vi foreslår at du benytter sjansen til å utforske hele området fra Syltefjord i sørøst til Store Molvik i nordvest. Vi har beskrevet fra øst mot vest, fra Syltefjord via Båtsfjord, Kongsfjord og Berlevåg til Store Molvik.

Syltefjordstauran er blant Norges største fuglefjell

200 meter høyt og opp mot tre kilometer langt dominerer Syltefjordstauran den trange fjordtarmen. Her finnes Norges største krykkjekoloni, denne tretåede lille måsearten som lager så mye bråk. Alkefuglene er også representert med lomvi, polarlomvi, alke, lunde og teist. Størst er nykomlingene havsuler, de er på størrelse med gjess. Det finnes mulighet for båtskyss eller båtleie både fra Nordfjord og fra Båtsfjord.

I Øst-Finnmark var ikke krigsødeleggelsene totale

Finnmark ble i det store og hele brent og ødelagt på slutten av 2. verdenskrig, og 75 000 mennesker ble tvangsevakuert eller flyktet, og de aller fleste mistet alt de eide. På Varangerhalvøya skjedde imidlertid den tyske tilbaketrekkingen svært raskt, og tyskerne rakk ikke å ødelegge alt. Berlevåg ble imidlertid totalt ødelagt. Mindre samfunn som Kongsfjord og Syltefjord overlevde derimot krigen, og her kan man se hvordan fiskeværene i Finnmark så ut før krigen.

Nordfjord våkner til live om sommeren

Nordfjord, er en liten bygd som var bebodd fram til 1989. Stedet er imidlertid langt fra noe spøkelsesby, for folk kommer tilbake både sommer og vinter og bruker de gamle husene som fritidsbolig. I sin tid hadde Syltefjord det høyeste postnummeret i Norge, og postkontoret kan ennå ses. Ved den gamle skolen drives det i sommermånedene kafe med fiskekortutsalg, enkel overnatting, en liten lokalhistorisk samling og bruktbutikk. Vil du ta en titt inn i det gamle kapellet, som opprinnelig sto på Makkaur, spør du bare på sommerkafeen. På campingplassen Farmen arrangeres det til og med cowboyfestival, mens den gamle skolen brukes som sommerkafe og enkel overnatting. Det er adskillig gammel begyggelse her, og takket være den skjermede beliggenheten vokser det frodig, lav bjørkeskog i dalen bak.

Ytre Syltefjord er restene etter gammel kysthistorie

En fin vandretur fra Nordfjord er stien til Ytre Syltefjord. Ytre Syltefjord hadde en gang blant annet flere fiskebruk, trandamperi, bakeri, ungdomslag, dampskipsanløp og telegrafstasjon. Moderniseringen og nye krav til samferdsel førte til at Ytre Syltefjord ble innhentet av tida, og stedet ble fraflyttet i 1946. Ennå ser du imidlertid tufter, murer og veier etter det en gang så viktige fiskeværet.

Båtsfjord er fiskerihovedstaden

Det er i Båtsfjord det 21. århundret setter de største sporene. Dette fiskeværet utviklet seg i etterkrigstida til et av de dominerende i Finnmark. Været har rundt 2200 innbyggere, store fiskerianlegg og et travelt preg. På åssida over været ligger den 241 meter høye linken, flankert av 80 meter høye vindmøller. Båtsfjord kirke er en femti år gammel moderne kirke med en fargestrålende, stor glassmosaikk, alt i alt en av de mest markante moderne kirkene i Finnmark. Båtsfjord i fest i månedsskiftet juli-august mobiliserer hele været til konserter, fest og moro. Båtsfjord har et godt tilbud av overnatting og restauranter.

Vandreturene fra Båtsfjord er lette og vakre

Finnmarkslandskapet er tilsynelatende goldt, men terrenget er lett å gå i. Fra Båtsfjord går det mange fine vandreruter av ulike lengde. Det aller enkleste er å gå en halvtime til fugleskjulet på Skrovnes. Dette fugleskjulet, tegnet av Vardø-arkitektene i Biotope, skal sikre at du kan se på fugler uten at du forstyrrer dem. Selvsagt kan du også bruke den som gapahuk, og nyte de stramme enkle linjene i konstruksjonen.

Kongsfjord overlevde krigen

Det eneste stedet utenom Båtsfjord og Berlevåg som ennå er bebodd hele året langs fylkesvei 890, er det lille fiskeværet Kongsfjord. Her slapp man helt unna krigsødeleggelsene, så i den tett klynga er det flere gamle hus. Fotografene elsker de fargerike trehusene mot den fine stranda og det golde landskapet ellers. Sentrum for all aktivitet er butikken, hvor du også kan drikke kaffe. Gjestehuset på Veines med både overnatting og bespisping, finner du en kort avstikker forbi Kongsfjord.

Fra Kongsfjord kan du utforske historie og dyreliv

Går du den lille kilometeren ut til Storvika, ser du samiske jernaldergraver. Rundt de små holmene rett utenfor er det et rikt fugleliv, og man ser ofte sel. Et annet vandringsmål er Veineshalvøya med restene etter et tysk kystfort med vid utsikt fra høydedraget sitt. Fugleskjulet på Veines ligger midt i forreven klippenatur, og byr på vid utsikt, og det er også tegnet av velrenommerte Biotope for å studere fuglelivet.

Ishavsveien er naken geologi

Veien de tre milene mellom Kongsfjord og Berlevåg følger den ytre kysten langs Barentshavet. Den slynger seg forbi nes og framspring og rundt fine strender. Uten forstyrrende skog er berget helt nakent, og du kan se skiferen som pannekakestabler og sandsteinen ligger lag på lag. I buktene kan strandlinjene fra landhevingen ses tydelig. Geologen er i himmelen, og vi andre studerer råskapen med skrekkblandet fryd. Et stopp langs veien er Konjakkbakken, som er en grusvei opp til et utsiktspunkt over hele kysten og Veineshalvøya.

Kjølnes fyr er lett å besøke, mens Makkaur er for viderekomne

Skipsfarten langs denne værharde kysten voktes av to fyr som begge er gjenreist etter krigen. Kjølnes rett ved Berlevåg har et monumentalt, firkantet tårn. Makkaur er derimot mindre, men kunne sett ut som noe på en gresk øy der det lyser hvitt på en værhard, naken kyst. Kjølnes ligger langs veien til Berlevåg og kan besøkes. Makkaur er derimot en lengre vandring i veiløst terreng, og gjøres best fra Syltefjord.  

Moloene i Berlevåg har en stormfull historie

Berlevåg ligger helt åpent ut mot Barentshavet, dette havet som mannskapet på Hurtigruta med et lite sukk kaller Austhavet. Talløse ganger har storstormer feid inn over havna og knust fiskerbåter og kaier til pinneved. Allerede i 1913 ble den første moloen anlagt, men den var ikke sterk nok til å stå imot de verste stormene. I 1959 røk halvparten av Svartoksmoloen i en rasende vinterstorm. Hurtigruta kunne ikke legge til kai i Berlevåg, i stedet gikk «pramma» – eller ekspedisjonsbåten på hurtigrutespråket – ut med folk, post og last og møtte Hurtigruta i rom sjø. Lasting og lossing av gods og post og ombordstigning i leidere langs hurtigrutesida i all slags vær opplevdes nok som svært hasardiøst.

Tetrapodene løser havneproblemet

Løsningen på havneproblemet var en fransk patent, nemlig tetrapodene. Dette er en betongkonstruksjon med fire armer som legges som et beskyttende dekke på sjøsida av moloen. Når stormene står på, vikler de seg inn i hverandre og blir sterkere. Tidlig på 1970-tallet var havna sikret med to mektige moloer, og det kunne anlegges dypvannskai. Siden 1975 har Hurtigruta gått til kai i Berlevåg. Dermed gikk turistene glipp av et spennende skuespill i rom sjø, men berlevågingene trakk et lettelsens sukk.

Havnemuseet i Berlevåg stiller ut havnehistorien

Hele historien om moloene, som igjen er historien om hvordan et fiskevær kjempet for å fortsette å være der, stilles ut på Berlevåg Havnemuseum. Her kan du også følge historien fra det velstelte fiskeværet med trehus fra før krigen via krigsødeleggelsene til gjenreisningsværet utover på femtitallet. Rosinen i pølsa for alle kystkulturinteresserte er imidlertid pramma. Pramma er den solide, åpne trebåten som er stilt ut med like stor selvfølgelighet som Fram eller vikingskipene. Ikke rart, for som kulturminne er pramma vel så viktig for berlevågingene.

Kulturminneløypa tar deg rundt molohistorien

Molotemaet definerer på mange vis Berlevåg. Du kan følge en 4 kilometer lang kulturminneløype med femten stopp med informasjon. Arbeidet involverte til og med en jernbanelinje for å transportere steinen, og det finnes en liten guide du kan ta med. En enkel og grei tur ut på Revnesmoloen er også en fin ting å gjøre.

Berlevåg sentrum er et fnugg av sivilisasjon i en stor natur

Nesten alle de knapt tusen menneskene i Berlevåg bor tett sammen i fiskeværet. Berlevåg kirke er landemerket i bebyggelsen, den er fra 1960 og tegnet av Hans Magnus. I sentrum kan man også besøke Arctic Glasstudio Berlevåg, der Daniela Salather skaper glassprodukter inspirert av finnmarksnaturen. I Galleri Annen Etasje er det stadig nye utstillinger av kunst. Kvitbrakka er en kunstnerresidens med kafe og rom for sammenkomster. Alt i alt er lille Berlevåg en liten oase av urbanitet og menneskelig aktivitet midt i en ugjestmild natur. Kontrasten til viddene rundt er slående.

Fotturen til Tanahorn gir den videste utsikten

For å få den store oversikten over denne røffe Barentshavskysten, er Tanahorn ved munningen av Tanafjorden et opplagt turmål. 9 kilometer og 270 høydemeter gir en vidstrakt utsikt mot Nordkynhalvøya i vest, mot Berlevåg, innover Tanafjorden og mot platålandskapet i sørøst. Blikket dras imidlertid mot fiskefeltene og den ubrutte horisonten i nord.

Klar for denne ute i Barentshavet?

Store Molvik er slutten av veien

Av og til skal man kjøre til veis ende. Fylkesvei 890 har sitt endepunkt i Berlevåg. Du kan imidlertid kjøre videre og ta den lille grusveien som fører til Store Molvik ved Tanafjorden, som også en gang var et levende fiskevær. Nå står det kun noe hytter der på eidet mellom fjorden og et lite vatn. Så ligger det en grønn dal på baksida, mens Nordkynhalvøya er synlig tvers over Tanafjorden. På en god dag er den noen i hyttene, ellers er det bare å ta fram nistepakka og feire at du har nådd veis ende.

Praktisk om avstikkeren til Berlevåg og Båtsfjord

Vi har skissert en kjøretur fra Tana bru ved E6 i Øst-Finnmark på riksvei 890 og 891 til først Syltefjord (129 km, vel to timer) og Båtsfjord, så 30 km tilbake til kryssen  til Berlevåg (Syltefjord-Båtsfjord-Berlevåg 112 km, 2 timer). Retur fra Berlevåg til Tana bru er på 134 kilometer og tar vel to timer. Det er kortbaneflyplass både i Båtsfjord og Berlevåg, og begge fiskeværene anløpes av Hurtigruta.

Båtsfjord har to hoteller, Polar Hotell og Båtsfjord Hotell, samt Båtsfjord Brygge med rorbuer. Her er det flere spisemuligheter, og muligheter til å drikke et glass. Enkel backpackerovernatting finnes i Syltefjord. Kongsfjord Gjestehus er et historisk overnattingssted. Berlevåg har Berlevåg Pensjonalt og Camping og Berlevåg Motell.

Av og til slår russelufta til, med 30 grader og «blir det varmar no, så fløtte æ sørover». For noen år siden la snøen seg på fjellovergangen tidlig i juli, så her har du spennet. Vindtett jakke og gode sko hører med, så kan du godt ha lue, votter og ullundertøy på lur, slik at du kan sette deg ute i all slags vær. Men altså, badebuksa må også med. Lokalbefolkningen kan du ikke se på, de går i shorts når tempen bikker 12.

Ja! Fuglekikkerne kommer hele vinteren for å se på arktiske ender. Snøkitekonkurransen VAKE går på senvinteren. Du må imidlertid regne med stengte veier og dårlig vær, men tar du en prat med lokalbefolkningen før du kjører over fjellovergangene, burde det går bra. Veiene til Store Molvik og Syltefjord er ikke åpne, men du kan evt. høre på turer med skuter.

Sjekk Visit Varangers hjemmeside.