Katter til besvær

Offentlige myndigheter kan ikke uten videre gripe inn uten at det er tydelige og vektige dyrehelsemessige forhold som tilsier at katteeierens ansvar blir tilsidesatt. Dessverre tar noen katteeiere lett på dette ansvaret, slik at dyr kommer på avveie eller blir overlatt til seg selv. Du bør ta vare på katten din ved å merke den, slik at den kan få hjelp til å komme seg hjem igjen om nødvendig. Merking vil også sikre deg mot at det i en nødssituasjon treffes tiltak overfor katten, uten at du sikres innflytelse på dette. Hvis du ikke har planer om avl, er det fornuftig å kastrere/sterilisere katten. Dette kan gjøres hos veterinær fra katten er ca. 6 måneder gammel. Kastrerte/steriliserte katter blir også gjerne mer hjemmekjære, slik at de sjeldnere kommer på avveie.

Forer du andres umerkede katt, eller gir den husly, overtar du fort ansvaret for katten, slik at den i lovens forstand regnes for «din». Med det følger også alle de forpliktelser en eier har overfor dyret. Kattehold forplikter både i forhold til at katten skal ha det godt, at lukt, ekskrementer og støy ikke skal plage naboer – og at man sørger for nødvendige veterinærbesøk, enten det dreier seg om behandling av sykdom/skader eller evt. avliving.

Vi vil alltid ha problemer rundt «forvillede katter» og andre katter, så lenge det finnes katteeiere som ikke tar sitt ansvar. Det hender privatpersoner setter i gang tiltak på eget initiativ, og både fanger inn og avliver katter. Med unntak av akutte tilfeller der riktige instanser/myndigheter ikke kan nås, har man ikke rett til å ta loven i egne hender på denne måten, og det kan være forbundet både med straffe- og erstatningsansvar.