Berlevåg fra lufta_400x350

Vannforvaltning

Elver, bekker og fjellvann preger landskapet og gir liv til både fisk, fugl og vannplanter. Kongsfjordelva, som har sitt utspring på Jakobselvvidda, er et kjent laksevassdrag med klart vann og gode gyteområder. Her er sportsfiske en viktig del av friluftslivet. Også Storelva har bestander av både laks og sjørøye.

Berlevåg ligger åpent mot Barentshavet, og elver som renner ut i fjordene danner naturlige overganger mellom ferskvann og sjø. Disse møtepunktene mellom elv og kyst har stor betydning for både fisk og fugl, og er en del av et større økologisk samspill mellom fjell, vidde og hav.

De mange vannsystemene i kommunen, fra fjellvann og elver til utløp i fjord, utgjør et helhetlig nettverk som binder naturen sammen. De er både sårbare og verdifulle, og minner oss om viktigheten av god vannforvaltning. Å ta vare på vannmiljøene handler ikke bare om å sikre rent drikkevann, men også om å bevare levende elver, artsrik natur og et bærekraftig grunnlag for kommende generasjoner.

Vannforskriften

Vannforvaltningen i Norge bygger på EUs vanndirektiv, som stiller krav til hvordan landene skal ta vare på vannmiljøet. I Norge er dette direktivet tatt inn i vannforskriften. Hovedmålet er enkelt: vi skal beskytte vannmiljøet, bruke det på en bærekraftig måte, og sørge for at alle vannforekomster får god økologisk og kjemisk tilstand.

Det nye med vannforskriften er at den legger opp til en helhetlig planlegging. Hele nedbørsfeltet – elver, innsjøer, grunnvann og kystvann – skal sees i sammenheng. Det betyr at alle aktører som påvirker et vassdrag må samarbeide og lage felles planer for å beskytte eller forbedre vannet.

For å få til dette er Norge delt inn i vannregioner, som ledes av fylkeskommunene. Hver vannregion er igjen delt inn i flere vannområder. I Finnmark finnes det sju vannområder.

Siden Øst-Finnmark deler mange vannforekomster med både Finland og Russland, er Tana, Pasvik og Neiden skilt ut som en egen vannregion med tre vannområder. Denne vannregionen ledes likevel av Finnmark fylkeskommune, på samme måte som de andre vannregionene.

Berlevåg kommune er en del av Varangerhalvøya vannområde. Sammen med Indre Varangerfjord, Neiden og Pasvik utgjør de Vannområdeutvalget i Øst-Finnmark.

På nasjonalt nivå finnes Vannportalen, der du kan følge med på hvordan myndighetene jobber med vannforvaltning. Her ligger også planer, nyheter og nasjonale føringer. På Vannportalen finner du informasjon om Varangerhalvøya vannområde og kan følge arbeidet som skjer lokalt.

For mer detaljert informasjon kan du bruke Vann-Nett. Der kan du klikke deg inn på enkeltvise vannområder og vannforekomster for å se tilstand, påvirkninger og andre nøkkeldata.

  4AAAAAElFTkSuQmCC

Tilstand

De fleste vannforekomstene i kommunen oppnår miljømålet om god tilstand.

  • 91,9 % % av naturlige vannforekomster har enten svært god eller god økologisk tilstand
  • 99,3 % av vannforekomstene mangler kjemisk klassifisering
  • Kommunen har kun seks sterkt modifiserte vannforekomster – Geatnjajávri, Geadnjeelva, Buevasselva, lille og store Buevannet, og Berlevåg indre havn

HiycZUQQgghhJgKJMQKIYQQQgghhJgyZANCIYQQQgghhBBThoRYIYQQQgghhBBThoRYIYQQQgghhBBThoRYIYQQQgghhBBThoRYIYQQQgghhBBThoRYIYQQQgghhBBThoRYIYQQQgghhBBThoRYIYQQQgghhBBThoRYIYQQQgghhBBThoRYIYQQQgghhBBTxv 8PWl 6GWKf 0ZaUAAAAASUVORK 5CYII=

Økologisk tilstand, overflatevann. Hentet fra Vann-nett oktober 2025

 

De største påvirkningene på vannmiljøet er avløp, introduserte arter og transport. I de vannforekomstene som ikke oppnår miljømålet om god tilstand, må det igangsettes tiltak for å forbedre tilstanden. I Vann-Nett kan du se mer om tilstanden, påvirkninger og mulige tiltak i akkurat den elva, innsjøen eller fjorden du ønsker å vite mer om!

I dette dokumentet kan du lese mer om den generelle vanntilstanden i kommunen og hva som påvirker vannmiljøet. 

Lenke til «Faktaark – Hovedutfordringer i Berlevåg kommune»

Ta gjerne kontakt med vannområdekoordinator om du oppdager feil i faktaarket.

 

Kommunens ansvarsområder

 

Kommunens ansvarsområder

  • Arealforvaltning: Kommunens arealplanlegging er svært viktig for å nå målet om god tilstand i vannforekomstene, og beskytte drikkevannskilder. Gjennom arealplanlegging kan kommunene sette restriksjoner på arealbruken for å ivareta naturen og vannmiljøet.
  • Avløp: Kommunen skal kartlegge gamle utslipp og sørge for at alle avløpsanlegg oppfyller rensekravene. Det innebærer pålegg om tiltak og fornyelse av ledningsnett og renseanlegg.
  • Drikkevann: Kommunen skal beskytte drikkevannskilder gjennom hensynssoner og planbestemmelser, og registrere vannkilder og tiltak i Vann-Nett.
  • Forurensning: Kommunene har en nøkkelrolle i å følge opp både nye og gamle forurensningskilder, og sørge for at disse ikke skader vannmiljøet.
  • Kantsoner: Kommunene skal sikre at vegetasjon langs elver, bekker og innsjøer bevares eller gjenopprettes. Dette gjøres gjennom arealplanlegging.
  • Overvann: Kommunen skal sikre overvannshåndtering i nye utbyggingsområder, med krav til åpne løsninger, infiltrasjon og naturbaserte tiltak.
  • Samferdsel: Kommunen har ansvar for å vurdere og gjennomføre tiltak som kan redusere den negative påvirkningen fra kommunale veier, for eksempel ved å sikre fri fiskevandring.
     

 

Vannområdekoordinator

For å sikre helhetlig forvaltning på tvers av kommunene er det ansatt en felles vannområdekoordinator for Øst-Finnmark. Vannområdekoordinatoren skal bistå kommunene med deres sektoransvar og oppgaver gjennom blant annet rådgiving, planlegging av tiltak, utarbeide oversiktsdokumenter og legge til rette for medvirkning for å sikre at lokal og erfaringsbasert kunnskap får plass i forvaltningen.

Kontaktinformasjon:

Eline Ohr

Vannområdekoordinator for Neiden, Pasvik, Indre Varangerfjord og Varangerhalvøya vannområder

elineohr@svk.no